Endelig fredag

ENDELIG! First Year Exam er over, takk og pris for det. Det har vert den mest intense veka eg nokon gong har vore med på, utan samanlikning. Forige fredag hadde vi første eksamen, som var norsk, og den veka her var det tysk på måndag, politikk og geografi på tysdag, kjemi på onsdag og ... matematikk igår. I tilegg er det mange som har SATs i morgon, for eit maraton, hjernen min er heilt innskrumpa og oppbrukt, den treng å bli lada opp før den er klar til bruk att. Puh, ganske morosamt at dei eksamenane vi har her varar i to timar, og ikkje fem slik dei gjer i Noreg. Alle andre syns det er hysterisk morosamt at vi kan gå på luftetruar med pensjonistane som passar på oss og trur heilt seriøst at vi tar med oss soveposar på eksamen! Likevel forventar ein at vi skal skrive like mykje og like bra, for hand sjølvsagt. Akkurat er den eine fingeren min ein smule deformert! Ein god ting er at eg har blitt superkvikk å skrive no, weeho. Endå ein lite fin ting er jo at det har tatt til å regne her no, etter tre veker med strålande ver. Typisk, når vi no endeleg er ferdige og har tid til å nyte sola, så forsvinn den sjølvsagt.

For andreåringane våre er det no alvoret starta, deira ekte eksamenar startar på måndag. Biblioteket og alle klasseromma over heile Campusen er stappfulle av studenta som lese febrilsk for å stå IBen sin. Til og med Quiet Room i huset vårt er stille, merkelig det pleier det aldri å vere. Uansett er det litt synd i dei, stakkarsane. Derfor er det eit veldig fint system at førsteåringane blir IB - buddy for andreåringane i husa sine. Det betyr at vi er snille og skrive fine ting til dei for å muntre dei opp, og så gjev vi dei meir mot og gjerne mykje sjokolade og anna kliss! Eg har to IBbuddies jack frå Wales og Boya frå Kina. Eg virderer strekt å gje dei knekkebrød med brunst, sjølv om eg tvilar sterkt på at dei kjem til å hoppe i taket av det ligge litt sveitt ost i hjørnet deira etter ein hardcore eksamen. Hihi.

Forresten har eg fått visum til Kenya og på måndag skal vi sende visumsøknad til Uganda. Jippi! Eg gler meg såå mykje, fem veker i Afrika!

Ein annan morosam ting. Eg og Viktor har fått alle i huset til å tru at han er gutten på leverposteiboksen. Det verste av alt er at alle måpar når dei samanliknar han med biletet og sier at dei er prikk like. Vi dett saman i latterkrampe kvar gong.

FY SØREN DEI LIGNA!!! haha

Tilslutt. Vi har russ på Atlantic College og.........

HAHA

Pass på skrivefeil.

Det er en stor forskjell på snurrebart og snurrebass. Det fikk kristenavisa Vårt Land erfare. Det ble telefonstorm på følgende fototekst:"Kapellan Yngve Kaspersen i Moss er tydelig stolt over snurrebassen sin.Det skal mye stell og tålmodighet til for å få en anstendig størrelse.Etter hvert tar det daglige stellet et par minutter. Det aller viktigstehjelpemiddelet er en god krem".

Det er også stor forskjell på potens og potensiale. I en artikkel, hvorordene er forvekslet, uttaler direktør Ole Johan Sandvand om det nyeSamlivssenteret på Modum Bad Nervesanatorium : "Det er store potenser i dennye avdelingen, hvor jeg kommer til å drive utadrettet virksomhet...".Flere av oss har vel erfart at det er fort gjort å trykke på feil tast.

For Ringerikes Blad fikk det fatale konsekvenser under åpningen av det nyekapellet på Tyristrand. Nyheten om at alle fikk sitte tross storoppslutning ble referert som "det var fullt med folk, men alle frammøttefikk fitte..."Feil fototekst. I blant forbyttes fototekster under bilder. I ensørlandsavis skjedde det. Under reportasjen om den nye fergen sto det "avhøy årgang, men likevel skjønn". Verre ble det derimot med teksten underbilde av dama som fylte 80 år "her er vår nye skjønnhet, med mulighet forinn- og utkjøring både foran og bak.."

End og codes.....

Det her er siste veka andreåringane våre har ordentelege skuladagar med timar på skulen. Frå og med neste veke er det berre pugging til eksamen som tel. Det betyr at dei har total makt til å gjere det dei vil med oss førsteåringar. Ein kan plutseleg oppdage at senga ikkje lenger er på rommet, men no står på taket. Klesskåpet kan vere låst og du vert dildelt andre alternative antrekk å gå med. Det er faktisk litt morosamt å sjå folk går sundt med ein kjloe laga av avispapir eller personar som berre går rundt med eit flagg rundt kroppen. Heldigvis er det ingen som har tatt senga mi endå, og eg har forsatt alt på plass i hjørnet mitt. Forøvrig måtte eg gå med matchande skjerf, jakke og sokkar og ei blomstrande strømpebukse i dag, eg helt nesten på å smelte. Ryggsekken min var ein plastikkpose frå Tesco som sprakk etter to timar...
På fredag har vi vår første eksamen, norsk, så har vi helga å pugge på før det er eksamenar kvar dag i neste veke. Plutseleg sit alle på biblioteket og alle andre plassar og les febrilsk i stden for å vere ute i sola å sole seg. hmm..
Forige sundag hadde Sunley House den årlege grillfesten og sola sto midt på den blå himmelen. Alle sofaer var bært ut og Boya og Yifan våre kinesiske meisterkokkar grilla både normale, halal og vegetarburgera til nesten sytti personar. Det var ein strålande dag, berre så uendeleg trist å tenke på at om fem veker er det første året mitt på Atlantic College over og andreåringane vil ikkje vere her når vi kjem tilbake etter ferien.

Mykje sol og litt stress

No er sumaren her, sola skin alle er kjempeglade og ein spelar Ultimate Freesbee for harde livet på Second Lawn utanfor vårt fantastiske slott! I tillegg står påskeliljene her i full blomst.

Derfor er det ikkje like kjekt å tenke på at vi har End of Term Exams om berre to snaue veker, og dei fleste sit på biblioteket og gjer lekser i staden for å kunne nyte godveret fullt ut. Sidan eg var i Noreg i to veker må eg og gjere eit coursework i geografi på toppen av det andre arbeidet eg har frå før. Kjempemessig, men null stress enn så lenge. På fredag var læreren vår så snill og lot oss ha norsktimen vår utandørs så vi kunne nyte sola.

Ein annan god ting er at eg har tinga flybilettar til Kenya i sumar. Eg skal tilbringe fem veker i Kenya og Uganda med omlag 16 andre studentar frå Atlantic College. Det er romkameraten min, Christine frå Uganda og Happyness frå Kenya som har organisert prosjektet. Vi skal mellom anna malle nokre klasserom, bygge nokre skur, lære elevar engelsk og vere med funkjsonshemma born på ein skule. I tillegg trur eg at vi skal på ein safari og!!! Det kriblar i magen allereie no.

Ein annan ting som er vedt å nevne er jo at før eg drog heim var eg med å sprine 10 km, eit løp som skulen arrangerer kvart år. Det var svært tilfredsstillande å komme seg heilskinna i mårl,

men løpet resulterte jo sjølvsagt i verdas største gnagsår på begge hælane mine. Eg klarte berre å gå i sokkar i to dagar etterpå, inkludert på flyplassane då ek skulle heim. Eg og Viktor sprang med den her plakaten heile løpet, for å reklamere for Leger Uten Grenser, i tilleg var Viktor kjøpt og betalt og sprang 10 kilometer i våtdrakt og våtdraktsko. (!) Creds til han!

Her er vi svette, slitne og lukkelege etter å ha kommt oss til mål!

Snart er det sumar

Det er vanskeleg å ta innover seg at det er april og vår, til og med her i kalde Noreg. I dei to små vekene eg har vore heime har det gått frå å vere vinter og sluddsnø til at sola skin og blomane sprett ut her og der. Det gjev ei ganske god kjensle!
No er det Longweekend, men det har eg eigentleg ikkje lagt merke til sidan eg har vore heime i snart to veker. Vekene har gått opp i røyk, og når eg returnerer til AC på måndag er det vel knapt sju veker til siste skuledag. Det er ein litt trist tanke, og litt godt. Alltid deilig å komme heimatt.
Ein annan ting eg kanskje skulla ta til å gjere noko med er å lese til End of Term Exams, som vi skal ha om to veker. Dei tel jo ikkje mindre enn 90% på dei karakterane som vert sendt til universiteta vi søkjer på neste år. Dessuten har lærarane starta med å gje oss innleveringar som har innverknad på den endelege IB - karakteren. Plutselig blei det så seriøst.
Velvel, i morgon skal eg nyte den siste dagen heime på ei stund, og tenke at det berre er plussminus 50 dagar til eg skal til Svelgen igjen. Eg gler meg til å komme attende til AC og få sjå alle saman igjen. Kjennast ut som ei evigheit sidan sist eg såg dei. I tillegg vil eg på einmpte ikkje at andre termin skal ta slutt, for det betyr jo at andreåringane vår ikkje k jem tilbake att etter sumarferien!

Hmm, god påske!